Skolebollen
Vaniljekrem i midten, kokos på toppen. Kokos er ikke en formildende omstendighet. Den heter skolebolle fordi den begynner tidlig.
Norge er en flatbrødnasjon. Det har vi alltid vært. Dette tillegget gjelder innenlands.
Mens resten av verden falt for bollen, holdt Norge linja. Vi har lompe. Vi har lefse. Vi har flatbrød som tåler en vinter på stabburet, og knekkebrød som tåler alt. Norge trengte aldri bollen. Likevel ligger den der, hver eneste morgen, i disken på bakeriet. Varm. Rund. Avventende.
For utenlandske gjester, og for alle som har lurt på hva lompe heter på engelsk.
Vaniljekrem i midten, kokos på toppen. Kokos er ikke en formildende omstendighet. Den heter skolebolle fordi den begynner tidlig.
En bolle, skåret over og fylt med krem. Det vil si: to boller. Én gang i året erklærer landet unntakstilstand og kaller det tradisjon. Neste gang: søndag 7. februar 2027.
Den snurrer seg rundt seg selv i et forsøk på å framstå som noe annet. Den er fortsatt rund. Vi ser den.
Lompe fantes allerede. Lompe har aldri sviktet noen. Pølsebrødet kom likevel, og ingen har gitt en forklaring.
Rosinene er ikke frukt i denne sammenhengen. De er bevis.
Importert. Utstyrt med sesamfrø. Se hovedsiden, grunn 03.
Svensk. Rundt, men flatt. Saken er til vurdering. Det er ikke fastsatt når vurderingen skal være ferdig.
Bolletrusselen i Norge har stått på EKSTREMT siden 1850, i likhet med resten av verden. Det er 64 574 dager på rad. Fastelavnssøndag står den på EKSTREMT med krem. Den kommer ikke til å endre seg.